Bærekraftig utvikling

'Samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov' er definisjonen brukt i PowerPointen lagt ut av Roger Bakken på Fronter i forbindelse med denne oppgaven. 

Hva er bærekraftig utvikling for meg?

Når jeg hører begrepet bærekraftig utvikling tenker jeg dette sett i forhold til tre elementer (se bilde). De påvirker hverandre og gir forskjellige muligheter, men også begrensninger. Det store fokuset nå om dagen er jo miljø, noe det er viktig å vektlegge og finne gode løsninger for å spare miljøet i størst mulig grad.

Tema valgt: Nøkkelkort
Fordi vi kunne velge et produkt innenfor eget yrke - og fordi produkt jo både inneholder vare og tjeneste ble det et enkelt valg for meg i forhold til mitt yrke. Jeg syns generelt sett ikke at utdannelsen jeg tar nå er myntet/lagt opp for Service og Samferdsel - og det ligger derfor mye til grunn at jeg velger slik jeg gjør. Jeg tok utgangspunkt i hva jeg har fått av materiell og det jeg kunne finne på nett. Vingcard er systemet jeg er kjent med, og har derfor benyttet dette for eksempler.

Før jeg begynner analysen, ville jeg gå tilbake og se litt på 'historien' bak nøkkelkortenes utvikling de siste årene. 

Historie
Helt fra starten av hotellbransjen har rommene hatt låser. Låsene hadde vanlige nøkler på denne tiden, gjerne med tyngre nøkkelanheng med påskrevet romnummer. Vanlig prosedyre var å legge igjen nøkkelen i resepsjonen når gjesten ikke oppholdt seg på rommet. Det negative ved å bruke et slikt system kunne være at gjesten ved en feil tok med nøkkelen hjem, og låsen måtte dermed byttes om det ikke fantes ekstra nøkler. Dette ga økte utgifter for bedriften.

Videre ble det utviklet andre nøkkelsystemer som bildet over til venstre viser; plastkort med hull. Hver lås ble programmert med en unik tapp som ble dyttet inn i baksiden av låsen ved hjelp av spesialverktøy. Pakkene kom i fem og fem nøkler, slik at man ikke skulle måtte bytte kodingsdelen like ofte som når det ble brukt vanlige nøkler. Dette var langt mer sparende for bedriften i forhold til utskifting av låser.

Med teknologiens utvikling har det kommet nye systemer - som de vi kjenner til i dag (se bilde). De to vanligste brukt i dag er kortleser der et kodet plastkort settes i leseren på døren, hvor det så blinker når den er åpen og kortet fjernes - mens det andre ikke har noe sted du setter inn/leser av kortet, men simpelthen legger kortet over leseren. Nyeste er bruk av mobilen - som jeg mener er et skritt i riktig retning miljømessig sett.

Utvinning og produksjon av råvarer
Plast er et syntetisk materiale som i all hovedsak lages av fossil olje eller gass. Plastproduksjon beslaglegger 4-8 prosent av verdens uttak av fossil olje og gass. Uttak og bearbeiding av plastens råvarer er energikrevende og dessuten forurensende prosesser. Fossilt brensel står for 77 prosent av verdens energibruk, og ved produksjon av plast forbrukes ca 1 kilo olje/gass (som energikilde) per kilo plast produsert. I tillegg brukes ca 1 kilo olje/gass som råstoff til selve plasten. (Kilde - Naturnvernforbundet)

I tillegg til at plast utvinnes fra olje, er vi i Norge blitt flinkere til å resirkulere. Selv fikk vi varsel sendt til vår husstand om at plast skulle sorteres i egne sekker for ikke så lenge siden. Det har også blitt stor fokus på hvorfor det er bedre å bruke såkalt BIOplast i forhold til PVC som har vært brukt i mange år. Mye av grunnen er påvirkningen bl.a. plasttyper som PVC påfører miljøet. Det brytes langt tregere ned enn BIOplast, og ved produksjon av BIOplast blir heller ikke fossile energikilder brukt.  

Jeg kunne gått nærmere inn på selve oljeutvinningen, men da kunne jeg skrevet i det uendelige, og jeg valgte derfor å legge ved et bilde som forklarer veien fra olje til plast via fossile energikilder (råolje). 

Produksjon av plastkort



Produksjonen av nøkkelkort pr. dags dato skjer som vist i videoen over. Det er for det meste maskiner som tar seg av jobben. Det optimaliserer jo selve produksjonen, og sparer bedriften både tid og penger. Dessuten er dagens krav til perfeksjonisme nesten uholdbar - og rom for feil er ikke store. I tillegg anser jeg også dette som besparende sett i forhold til utnyttelse av råvaren (plast), siden maskinene er veldig presise når det kommer til ut-kutting og selvfølgelig selve produksjonen. Kortene kodes først når de blir brukt av en bedrift som har kjøpt tjenesten.

"Plast er knyttet til flere ulike miljøproblemer: økt drivhuseffekt, overgjødsling, forsuring, miljøgiftutslipp og forsøpling. De fleste av miljøeffektene er forbundet både med plastens produksjonsfase (jf. avsnitt 2.1.) og avfallsbehandlingen. Miljøeffektene som følge av avfallbehandlingen avhenger av plasttypen og hvor plasten havner. Det er stor forskjell på miljøpåvirkningene som følger av at plasten ender i naturen, på et deponi, i et forbrenningsanlegg eller i et anlegg for resirkulering." (Kilde - Naturvernforbundet) 

Plastkort kan lages av 'gud og hvermann' - det er bare å kjøpe seg en 'printer'. Dog når det kommer til produksjonen av kredittkort/bankkort er dette nøye overvåket med videokamera og kontroller. Kortene blir etter endt produksjon nøye inspisert av en kyndig ansatt ved fabrikken.

Transport og distribusjon

Når plastkortene er klare hos fabrikken, transporteres disse til det som blir hotellets leverandører av låsesystemet. Det mest utbredte systemet brukt på norske hoteller er Vingcard (Trioving). Vingcard er en stor kunde for Plasto, og komponenter produseres på Åndalsnes og blir fraktet til Kina, der Vingcard monterer og selger videre til hele verden.

Når et hotell bestemmer seg for å bytte ut sitt låsesystem (gjelder gjerne hele hotellet; hotelldører, inngang etter visst tidspunkt, heis m.m.), er dette gjerne en stor jobb. For å bruke et eksempel har Vingcard egne montører og reparatører for sitt produkt. Vaktmesteren har gjerne som oppgave å følge disse rundt og få opplæring i bruken, samt ta imot levering av låsehus o.l. i forbindelse med montering om ikke dette medbringes av montør. Avfallet blir resirkulert på stedet av vaktmester. Alle hoteller bør ha slik sortering i dagens samfunn sett i forhold til mengden avfall produsert.

Nøkkelkortene sendes gjerne pr. post, og er pakket i pappemballasje. Disse er kun brettet, og er derfor total-resirkulerbare. I tillegg er den formet etter kortene for å ta minst mulig plass ved forsendelse. Ved å bruke Posten (bring) som transportmetode sparer de miljøet - i tillegg til å være en relativt rask transportform. Det krever noe bedre planlegging av forsendelser, da man helst ser at de kommer frem i tide. 

Markedsføring og salg
Her var jeg kanskje litt usikker på hvordan formulere det jeg kunne finne ut. I og med at systemet i hovedsak er myntet på hoteller/større bedrifter med behov for adgangskontroll (eller områdekontroll) er det ikke noe som markedsføres ut som et produkt alle trenger - men heller behovsprøvet. De oppsøker hoteller som evt. ikke er kunder, presenterer produkter på messer og følger opp kunder de allerede har. I tillegg sender de ut tilbudsmailer til hoteller i Norge og andre land. 

Vingcard har brukerstøtte døgnet rundt. Det eneste negative er prisen pr. minutt det koster å ringe de. Flere av kontorene for brukerstøtte er lokalisert i andre land, og er det en ting som er sikkert så er det ikke lett å få hjelp på gebrokkent engelsk. Dog er det veldig bra at de har tilbudet, selv om jeg helt klart mener de har forbedringspotensiale. 

Vingcard bruker også sine nettsider for å vise frem hva de har å tilby av produkter. Nettsiden er enkel å finne frem på, og har en oversiktlig layout. Man kan velge flere språk og siden er oppdatert og informativ


Bruk

Jeg er en real praktiker, og syns det er langt lettere å vise enn å beskrive på papir. Jeg fant en videosnutt laget ifb. med Newton som går på NRK som ermeget matnyttig i forhold til bruk. En representant fra Vingcard forteller og forklarer om produktet de tilbyr. De viser først frem nøkkelkortene med huller, for så å snakke mer nåtid og også fremtid. Dette er jo mest myntet på gjesten, men gir også innblikk i hvordan kortene programmeres. 

Når en resepsjonist skal programmere et nøkkelkort ved innsjekk bestemmer man hvor lenge det skal gjelde og hvilke dører/områder det skal virke på. Det er blitt vanlig at hoteller har kortlesere i heisen og utenfor hotellets inngangsdører for å øke sikkerheten til gjesten, i tillegg til å unngå å slippe inn uønskede gjester. Det er også blitt vanlig å sette kortet i en bryter for å få lys på hotellrommet, som igjen gir mindre strømutgifter for hotellet - man tar jo kortet med seg når man går ut. 

Gjesten legger ikke lenger igjen kortet i resepsjonen (selv om noen fortsatt tilbyr det), men tar det med seg. Kortet er enkelt i bruk, men på grunn av en tilbakerømningsfunksjon (1 min) burde resepsjonisten informere om at døren ikke låser seg med en gang og at gjesten burde sjekke på vei ut. Tilbakerømningsfunksjonen er der av brannsikkerhetsmessige grunner, da hvert enkelt hotellrom er en branncelle. 

Låsen på døren sier ifra om det begynner bli lavt batteri (to gule blink før grønn), tomt batteri/mistet adresse (rød blink). Låsene går på 3-4 AA batterier og byttes en sjelden gang. Når man utfører dette må man medbringe spesialverktøy, nye batterier og kode-PDA. Først skrur man opp baksiden (innsiden av døren) og bytter ut batteriene. Deretter må man kode låsen med kode-PDA ved bruk av infrarød kobling mellom PDA og lås. Resepsjonister får opplæring i denne prosessen slik at de skal kunne hjelpe kunden selv på kvelden når vaktmester har reist hjem.

Ved utsjekk fra hotell kan enkelte gjester ha forhåndsbetalt for rommet eller at det skal dekkes via faktura av arbeidsgiver. Disse gjestene er ofte stamgjester og legger igjen nøkkelen (gjerne uten nøkkelkortholderen) på resepsjonsdisken. Resepsjonisten kan enkelt sjekke kortet i nøkkelkort-koderen og se hvilket rom den var kodet til, for så å sjekke ut rommet. 

Forlenget bruk

Det fine med disse plastkortene er at de ikke koster alt for mye for bedriften om en gjest skulle glemme å levere det i resepsjonen ved avreise - men også det at man kan bruke de igjen og igjen. Joda, helt til de går i stykker og ikke går an å programmere kan de brukes. Det gjør heller ikke noe om en gjest skulle glemme kortet på rommet; man kan bare lage et nytt. Når hoteller brukte de gamle kortene med huller, måtte resepsjonisten være med opp og fysisk låse inn gjesten om det ikke fantes flere kopier av nøkkelen.

Bildet til venstre viser en nøkkelkort-koder. Denne er koblet til en PC og programmet som brukes for nøkkelkort-koding. Den kan også lese av kort for å se om de er gyldige, hvor de gjelder (rom/områder for ansatte) og hvem de evt. er utstedet til (ansatte og out-sourced arbeidskraft). 

Kortene er utformet til å være tidløse, ha kredittkort-størrelse og er anonyme dersom de ikke er spesielt bestilt til å ha et annet design. De har da ikke romnummer eller navnet til hotellet på seg. Thon har for eksempel en stor logo på sine, men ikke navnet på selve hotellet (se bilde til høyre).


Nøkkelkortene kan brukes mange ganger og er av god kvalitet, og det går en god stund før man må åpne en ny boks med nøkkelkort. Mobiler kan ha innvirkning og gjøre kortet ubrukelig, men da skal de ha ligget i direkte kontakt med hverandre. Det har hendt at det har vært bitemerker, skitt og andre ting som gjør at man ikke ønsker bruke kortet igjen, og da har det gått i søppelbøtten. 


Avhending
Her kommer dette med avfallssortering inn for min del. Det å skille ut plasten gjør resirkuleringsprossessen langt lettere. Dette vet jeg at det ikke er mange resepsjoner/bedrifter som gjør - men som burde vært gjort. Jeg vil tro dette er noe som kommer før eller senere, eventuelt som nevnt tidligere at de blir byttet ut med f.eks å bruke din egen mobil. Jeg fant et annet veldig artig forslag til bruk av gamle nøkkelkort her, men det er kanskje ikke så bærekraftig. 

I og med at avfallet ikke bør ende opp i naturen (som alt annet avfall) fant jeg frem til et bilde som viser avfallshåndtering av plast på en god og forklarende måte. 

















OBS! Alle bilder er hentet fra www.google.com eller privat. Kilder er henvist der informasjon er hentet andre steder i teksten (via linker).

Skrevet av Marina T. S. (s194410)